Allergi og allergivaksinasjon

Luftbårende allergenere – Hva du bør vite

Allergi er en overfølsomhetsreaksjon i kroppens immunsystem, hvor kroppen reagerer unormalt på stoffer som egentlig er ufarlige. Dette kan føre til en rekke symptomer som påvirker helsen og livskvaliteten. Allergiske reaksjoner kan oppstå når kroppen kommer i kontakt med proteiner, metaller, kjemikalier eller andre stoffer som ikke normalt forårsaker noen problemer. Stoffene som utløser allergiske reaksjoner kalles allergener.

​

Allergi er en vanlig tilstand som kan påvirke mange aspekter av livet, og det finnes flere typer allergier som kan variere i alvorlighetsgrad.

Hvordan utføres behandlingen?

Allergi oppstår når immunsystemet feilaktig identifiserer et ufarlig stoff som en trussel og setter i gang en immunrespons.. Allergener kan være forskjellige typer stoffer, inkludert:

​

• Pollen: Fra trær, gress og andre planter.

• Husstøvmidd: Små organismer som lever i støv og kan forårsake luftveisproblemer.

• Pelsdyr: Hår eller flass fra kjæledyr som hunder og katter.

• Matvarer: Som melk, egg, nøtter og skalldyr.

• Medisiner: Spesielt antibiotika og smertestillende.

• Kjemikalier: Som parfyme og kosmetikk.

Allergi er en av de vanligste immunrelaterte sykdommene i verden, og den kan variere fra milde reaksjoner til alvorlige, livstruende episoder.

Hvem kan utvikle allergi?

Arv og miljø spiller en stor rolle i utviklingen av allergiske sykdommer. Dersom en eller begge foreldre er allergiske, er sjansen for at barnet utvikler allergi høyere. Risikoen er omtrent:

​

• 50 % hvis én av foreldrene er allergisk.

• 75 % hvis begge foreldrene har allergi.

Det er også mulig å utvikle allergi uten at det er noen kjent allergi i familien, og i omtrent 10-20 % av tilfellene finnes ingen genetisk sammenheng.

​

Alder og type allergi: Allergiske reaksjoner kan utvikles i forskjellige aldre og kan være spesifikke for enkelte allergener. For eksempel:

​

• Matallergier er vanligst hos små barn, og mange vokser det av seg i barndommen, men noen matallergier kan vare livet ut.

• Luftveisallergier som pollenallergi oppstår gjerne i 8-12 års alder, men kan også utvikle seg senere i livet.

• Hudallergi eller kontaktallergi kan oppstå når huden kommer i kontakt med allergifremkallende stoffer som metaller eller kosmetikk.

Er allergier vanligere nå enn tidligere?

Ja, det er en økning i antallet personer med allergi i løpet av de siste tiårene, spesielt luftveisallergier som pollenallergi. Flere faktorer kan bidra til denne økningen, blant annet:

​

• Livsstilsfaktorer: Endringer i kosthold og miljø kan ha påvirket immunresponsen vår.

• Redusert mikrobiell stimulering: Endringer i bakteriefloraen og mindre eksponering for visse mikroorganismer kan påvirke kroppens immunrespons og øke risikoen for allergi.

Vanlige symptomer på allergi

Symptomene på allergi varierer fra person til person, og avhenger av hva du er allergisk mot. Vanlige symptomer kan være alt fra milde plager til alvorlige reaksjoner.

​

Hudallergi:

• Symptomer: Utslett, kløe, hevelse eller eksem på huden der det allergifremkallende stoffet har vært i kontakt.

• Reaksjonstid: Kan være umiddelbar (minutter eller timer) eller forsinket (flere dager).

Luftveisallergier (Pollenallergi):

• Symptomer: Allergisk rhinitt (rennende eller tett nese), kløende øyne, nysing, samt hodepine og slapphet. Mange opplever også kryssallergi (oralt allergisyndrom), som forårsaker ubehag i munn og svelg når man spiser rå frukt eller grønnsaker i pollensesongen.

Allergi mot pelsdyr:

• Symptomer: Ligner på pollenallergi, men kan også føre til astma, eksem og elveblest ved hudkontakt. I sjeldne tilfeller kan det forårsake anafylaksi, en alvorlig, livstruende reaksjon.

Matallergi:

• Symptomer: Fra mild kløe til alvorlige symptomer som oppkast, magesmerter, hevelse og anafylaksi. Reaksjonene kan være umiddelbare eller forsinkede.

Hva er Anafylaksi?

Anafylaksi er en alvorlig allergisk reaksjon som kan være livstruende. Den skjer raskt, vanligvis innen noen minutter etter eksponering for allergenet, og påvirker flere organsystemer samtidig. Symptomer på anafylaksi kan inkludere:

​

• Hevelse i ansiktet og halsen

• Vanskeligheter med å puste

• Hurtig puls

• Fall i blodtrykk

• Tap av bevissthet

Anafylaksi krever umiddelbar medisinsk behandling, som regel ved administrasjon av adrenalin.

Prikktest (allergitest)

Før

• Ved prikktest må du ikke bruke allergimedisiner (antihistaminer) den siste uken før testen. Eksempler på slike medisiner kan være: Cetirizin, Aerius, Xyzal, Zyrtec, Phenamin og Loratadin.

• Du skal ikke bruke kortison (mer enn 10 mg prednisolon) 24 timer før testen.

• Du må være frisk undersøkelsesdagen, ikke ha forkjølelse, febertilstander eller lignende.

• Unngå bruk av bodylotion på armene undersøkelsesdagen.

• Hvis du bruker astmamedisiner, skal de brukes som vanlig, også på undersøkelsesdagen.

​

Under

En prikktest gjennomføres ved at de aktuelle stoffene du kan reagere på dryppes med 1-2 cm mellomrom på underarmen. Gjennom dråpen prikkes det forsiktig ned i huden med en tynn liten nål, slik at allergenet kommer i kontakt med hudens immunforsvar. De fleste opplever ikke dette som vondt. 

​

Det testes for flere allergener samtidig, for eksempel ulike typer pollen, katt, hund, husstøvmidd og muggsopp. Etter 20 minutter er resultatet klart, og legen vil vurdere resultatet av prøven. Dersom du får en reaksjon med rødhet og hevelse, er det en positiv test. Du vil få en samtale med legen for å få informasjon om videre behandlingsmuligheter.

​

Etter

Eventuelle hevelser, rødhet og kløe fra de forskjellige dråpene forsvinner som regel i løpet av 1-2 timer. Hvis det klør mye kan vi smøre på litt krem som demper dette.

​

Vær oppmerksom

I svært sjeldne tilfeller kan det oppstå alvorlig allergisk reaksjon på prikktest. Dette skjer i så fall under testen, og blir håndtert av helsepersonell.

Hvordan håndtere allergi?

Det finnes flere behandlingsalternativer for allergi, avhengig av type og alvorlighetsgrad. Det første tiltaket er å forhindre å utsette seg for det man er allergisk for, i de tilfeller det er mulighet for det. Behandling kan inkludere:

​

• Antihistaminer: For å lindre kløe, nysing og rennende nese.

• Kortikosteroider: Brukes ved mer alvorlige reaksjoner som betennelse i luftveiene.

Allergivaksinasjon (Immunterapi): For personer som har vedvarende allergiske reaksjoner som ikke kan kontrolleres med medisiner. Denne behandlingen innebærer å gradvis utsette kroppen for små mengder av allergenet for å bygge opp toleranse.

Allergivaksinasjon (Immunterapi):

Allergivaksinasjon, eller immunterapi, er en behandling som kan hjelpe personer med vedvarende allergier som pollenallergi, dyrehårallergi og støvallergi. Dette er vanligvis aktuelt for personer som ikke responderer på alminnelige tiltak og symptomlindrende behandling.  Behandlingen går ut på å gi pasienten små, gradvis økende doser av allergenet, enten som injeksjoner eller tabletter, for å bygge opp immunforsvarets toleranse. Dette kan gi langvarig lindring av allergisymptomene og bedre effekt av symtomlindrende behandling. an til og med medføre at man nesten ikke har allergisymptomer  i noen tilfeller.

Når bør du vurdere å kontakte din fastlege?

Hvis du opplever symptomer på allergi som ikke blir bedre med vanlige antihistaminer. Eller har symptomer på alvorlige reaksjoner (anafylaksi) som pusteproblemer, må du kontakte helsehjelp  umiddelbart på tlf. 113.

En grundig allergiutredning kan hjelpe til med å identifisere årsaken til symptomene og sikre at du får riktig behandling.